Tariffavtalene for losse- og lastearbeiderne skiller seg
fra de andre tariffavtalene fordi disse medlemmer formidles eller leies
ut til bedrifter/arbeidsgivere som påtar seg losse- og lasteoppdrag i
havnene. Årsaken til dette er at den enkelte havnebruker, dvs. i
hovedsak skipsekspeditører, terminalholdere og rederier, kun sporadisk
har behov for losse- og lastearbeidere. Det har derfor ikke vært aktuelt
å ansette losse- og lastearbeidere i faste stillinger hos
skipsekspeditører og andre havnebrukerne.
Over tid
er det utviklet fortrinnsrettsklausuler i tariffavtalene, som gir de
faste og organiserte losse- og lastearbeiderne fortrinnsrett til å
utføre alt losse- og lastearbeid ved skipsanløp.
Fortrinnsrettsklausulene blir av arbeidsgiverne ofte benevnt som "monopolet".
Slike klausuler er omtalt i Stein Evjus bok, «Organisasjonsfrihet,
tariffavtaler og streik».
